Litt om Choco:

Choco er Erling sin hund. Den eneste hund i denne forsamlingen han eier. Hun kom til oss som en parringsvalp etter Diamond. Jeg har alltid likt brindle, så jeg kunne godt tenke meg henne, men det var Erling som måtte ta den avgjørelsen. Han måtte trimme, trene, kose og alt det der; det ble en avtale, og den har han holdt til punkt og prikke.

Choco var den søteste valpen vi har hatt. Hver gang vi skulle ta bilder av henne, så fulgte hun kameraet med øynene. På alle bildene vi har av henne som valp ser hun rett inn i kamera.

Vi begynte på valpeshow for å trene henne. Og det ble mange seiere der. Husker godt de to første. Hun nektet plent å gå rundt i ringen. Hun er egen som få, men etter mye trening lærte hun å gå. Da gikk Choco fra seier til seier. Hun må vel ha Norges- rekord i Cert. Det ble i alt 25 stk. av de. Men egen er hun ennå. Har Choco bestemt seg for noe, så er det ikke så lett å få henne fra det. Hun er vel alt det som er beskrevet om rasen basenji.

Noen har skrevet at de brindle er mer tempramentsfulle, og det kan vi skrive under på.

I huset her liker hun å "bosse-seg" Den eneste som setter en stopper for det er Diamond, da kan det gå ei kule varmt der i gården, men som regel gir hun seg. Alle de andre bare trekker seg og lar henne leke sjef. Choco synes mennesker er veldig greie. Hun er den første til å finne et fang å sitte i når vi får besøk. Og hun vil heller ikke gå, har hun først okkupert et fang forlanger hun kos!

Det er mange dommere som har falt for blikket hennes (les: klø og kyss meg da). Dette gjorde "susen", så i 2007 ble hun "Årets Basenji". Choco har også blitt litt trøtt av alle utstillinger, så nå skal vi ta det litt med ro. Vi må tenke litt på hundene også, ikke bare at vi selv skal få heder å ære. Så nå skal vi bli med bare på de større utstillingene. Men vi tror vi ligger godt an til en Runner Up i år (2008), vi får se.